Skulpturlandskap Nordland er en internasjonal kunstsamling bygget i perioden 1992-98. Arbeidet tok til under ledelse av Nordland fylkeskommune i samarbeid med de deltagende kommunene. Kunstverkene er plassert i landskapet i 33 kommuner i Nordland.
Utgangspunktet for Skulpturlandskap Nordland er tanken om at et kunstverk med sitt nærvær skaper sitt eget sted. Skulpturen synliggjør også sine omgivelser, slik at stedet får en ny dimensjon. Den dimensjon som oppstår mellom kunstverket og betrakteren vil vise til forskjellige måter å forstå eller tolke kunst på.
33 kommuner har fått sitt eget kunstverk, plassert ute i det vakre og varierte landskapet - et kunstgalleri uten vegger og tak - og med en grunnflate på 40000 kvadratkilometer.
Skulpturlandskap Nordland er nå i gang med fase to, etter vedtak i Fylkestinget i 2002. Prosjektet skal utvides med en ny skulptur annet hvert år fram mot 2010.
Rødøy kommunestyre gjorde på møte 21. desember 2006, følgende vedtak:
Rødøy kommune søker om deltakelse i prosjekt Skulpturlandskap Nordland.
På denne bakgrunnen ba Rødøy kommune om å komme med i det videre arbeid.
Kunstneren som har valgt Rødøy er Per Inge Bjørlo. Bjørlo er norsk skulptør, maler og billedkunstner. Han har utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole og Statens Kunstakademi.
Per Inge Bjørlo (1952) regnes som en av Norges mest sentrale nå levende billedkunstnere.
Installasjonen Indre rom 1 vist på Henie-Onstad i 1984 vakte betydelig oppsikt som et tidlig eksempel på genreoverskridende installasjonskunst. Senere har Bjørlos arbeider utviklet seg i en mer spesifikk malerisk og skulpturell retning.
En mulig tilnærming er å tenke på Per Inge Bjørlos kunst som et indre landskap, et mentalt rom formet av minner om følelser og hendelser. Bjørlo inviterer betrakteren til å stige inn i et mentalt rom hvor han/hun finner uttrykk for lyder, lukter og talte ord som kan påvirke hans/hennes følelsesliv. Med andre ord føler og tenker Bjørlo i bilder, til og med ordene han hører, transformeres til bilder.
Hvis vi er samstemte om at folks mentale rom er mer eller mindre identiske, kan vi også komme nærmere de scenene Bjørlos skulpturer skaper, og reflektere over dem som sinnstilstander vi inviteres inn i. Vi kan ikke kommunisere med dem med ord eller ved å stole på bilder vi har lagret i minnet. Isteden må vi bruke alle våre sanser, så vel som vårt emosjonelle minne.
Elementene i Bjørlos arbeider kan defineres som åpne, ekspressive og symbolske. Vi må forestille oss hvordan skulpturens forskjellige teksturer ville føltes mot huden. Vi må akseptere at de samtidig tiltrekker oss og byr oss imot.
Per Inge Bjørlo har fått en rekke stipend og har hatt utstillinger i inn- og utland, for eksempel Venezia Biennalen (1987), Louisiana Museum for Moderne Kunst (1989), Festspillutstillingen 1991 i Bergen Kunstforening, Henie-Onstad Kunstsenter (1992), Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst (1997), Galleri Riis (2007), Galleri Bo Bjerggaard, København (2008) og Kunstnernes Hus i Oslo (2008).
Per Inge Bjørlo bor og arbeider på Hønefoss.