Besøk oss på facebook

Facebook Facebook

Galleri

Fotograf: Solfrid Lorentsen
Nattmoråga i Melfjorden
Solfrid Lorentsen

Hva skjer?

november 2017
mationtofr
303112345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930123
45678910
Kommende hendelser

Kontaktinformasjon

Rødøy kommune, Helse- og omsorgsetaten
Rødøy rådhus, Vågaholmen
8185 Vågaholmen
E-post : petter.tindvik@rodoy.kommune.no
Telefon
: 75 09 80 10

Faks
: 75 09 80 01

Rødøy det gode liv

Rødøy det gode liv Rødøy det gode liv

Bredbånd og mobiltelefoni, informasjonsside

Bredbånd Bredbånd og mobiltelefoni, informasjonsside

Kommunekart

Polarsirkelportalen Polarsirkelportalen

Kommunereform

Bedre kommune Kommunereform informasjonsside

Hvordan håndtere vanskelige tanker?

Hva skjer når du tenker på hverdagen og fremtiden? Har du et problem som er så stort at du bør gjøre noe med det? Tør du akseptere at du har problemer? Ønsker du å gjøre noe med det? Hvis svaret er JA, er du allerede godt igang med å komme videre.

Publisert av Christina Heimdal. Sist endret 13.08.2013
Sommerfugllogo

Snakk om det
Det å ha problemer er ikke et tegn på usunnhet. Allt opplever dette en eller flere ganger i livet. Blir problemene for store og vanskelige bør du snakke med en du har tillit til. Det kan være familie, venner, arbeidskamerater eller helsepersonell, for eksempel fastlegen din. Husk at erfaringene dine kan brukes konstruktivt. Problemene går ikke over hvis du ikke gjør no med dem.

Gjør noe hyggelig hver dag
Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe lystbetont hver dag - selv om du egentlig ikke orker. Hvis ingenting virker lystbetont: Tenk tilbake på hva du likte å gjøre tidligere. Likte du å gå på kino? Dra på besøk til venner? Lese en bok?  Noen ganger må man tvinge seg selv til å gjøre noe for å føle seg bedre igjen.

Bekymringer
Bruker du mye tid (flere timer hver dag) på å bekymre deg, kan du prøve følgende:

  • Sett av en fast tid til å bekymre deg, for eksempel en time midt på dagen. Det er ikke hensiktsmessig å gruble hele tiden.
  • Får du triste tanker eller bekymringstanker utenom dette tidsrommet kan du skrive dem opp i en bok , og bestemme deg for heller å tenke på dette i den faste tiden.

Del opp problemene
Forskning viser at når vi er deprimerte, mister vi ofte evnen til å planlegge skikkelig, og blir lett overlesset. Hvis en oppgave eller et problem virker uoverkommelig, er det lett å gi opp. Forsøk å dele opp problemene eller oppgavene i mindre biter, og ta ett skritt om gangen. Hvis du har brukket beinet, løper du ikke maraton dagen etter at gipsen er tatt av, men begynner heller med noen få skritt. Slik er det med tankene og følelsene også. Når du er deprimert jobber hjernen annerledes, og det kreves trening for å snu dette. For ikke å miste motet, er det viktig å sette seg overkommelige mål. Prøv å fokusere på det du faktisk får til, i stedet for å tenke på alt du ikke får gjort.

Beveg deg!
Fysisk aktivitet er effektivt oh enkelt når du vil ta vare på din psykiske helse. Bevegelsene påvirker humøret, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Regelmessig aktivitet bedrer den fysiske formen og påvirker igjen den psykiske helsen. I tillegg kan økt fysisk aktivitet gi deg bedre søvn.

En halvtimes rask gange hver dag kan gi deg en betydelig helsegevinst. Aktivitetene kan også deles opp i mindre bolker i løpet av dagen, for eksempel av fem til ti minutters varighet. En økning i aktivitetsnivået ut over disse 30 minuttene, gir en ytterligere helsegevinst. Aktivitetene kan være alt fra den daglige gåturen eller helgas fjelltur, til mer organisert trening inne eller utendørs. Den beste aktiviteten er alltid den du truves best med - og derfor fortsetter med, gjerne sammen med andre.

Mat gir rytme
Når man er deprimert, orker man ofte ikke å gjøre det man pleier. Da er det lett å komme i en situasjon der man beveger seg mindre, glemmer å spise, eller spiser usunt/annerledes. Mange får også søvnforstyrrelser. En enkel måte å bryte dette på, er å forsøke å spise til faste tider, og ikke la det gå mer enn fire timer mellom hvert måltid. Hvis du ikke pleier å spise frokost, er det en fordel om du begynner å gjøre det, selv om du kanskje bare orker litt.

Frokost setter igang forbrenningen og gir deg energi. Enkle små måltider kan for eksempel være korn med melk, kjeks med ost og ett glass juice, eller en yoghurt og litt frukt. Etterhvert som du klarer å spise til faste tider, bør du inkludere flere sunne matvarer i kosten. Dette kan være grønnsaker, fisk og grovt brød. Husk også å drikke nok. Man trenger opp til to liter væske daglig. Mye av dette blir dekket gjennom maten, men prøv å ha som mål å drikke minst en liter rent vann hver dag.

Alkohol og følelser
Generelt er det slik at alkohol forsterker følelsene man har i utgangspunktet. Hvis man er nedfor eller sliten eller sint og drikker for å roe seg ned eller komme i bedre humør, vil man bare oppleve denne effekten en kort stund - deretter forsterkes gjerne den negative følelsen man hadde i utgangspunktet. I tillegg er det vanlig å oppleve angst- eller depresjonssymptomer dagen etter man har drukket. HVis du opplever slike symptomer, bør du drikke mindre. Også andre stimulerende midler, som for eksempel store mengder kaffe, kan gi angst- og depresjonssymptomer. Det samme gjelder andre rusmidler.

Artikkelen er hentet fra heftet "Enkle råd når livet er vanskelig" som er utgitt av Helsedirektoratet og Mental Helse.