Har avlingen slått feil, kan du søke om erstatning for å dekke noe av det økonomiske tapet. Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak som det ikke er mulig å sikre seg mot. For å kunne motta erstatning, skal kommunen varsles umiddelbart når denne typen produksjonssvikt oppdages.
Hvem kan søke?
Jordbruksforetak med vesentlig produksjonssvikt kan søke om erstatning. Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak som det ikke er mulig å sikre seg mot. Erstatning forutsetter at det er godt dokumentert at det er en klimatisk årsak til produksjonssvikten.
For å kunne søke må du ha meldt fra til kommunen så snart du blir klar over at skaden har skjedd. Det gis ikke erstatning til jordbruksforetak som ikke har meldt skaden. Denne regelen er til for at kommunen skal ha mulighet for kontroll av skadeårsak. Det er også en tapsbegrensningsplikt, og for at erstatning skal kunne gis må prinsipper om god agronomi være fulgt, eksempelvis:
- Vekst og sort tilpasset normale klimatiske forhold
- God drenering av areal
- Avlingen må høstes
Hvordan søker du?
- Søknaden sendes til Rødøy kommune som sjekker opplysningene du har sendt inn.
- Det er Statsforvalteren som behandler søknaden og fatter vedtak.
Søknadsskjema og relevant regelverk er tilgjengelig på Landbruksdirektoratets nettsider, og du finner lenke under artikkelen.
Søknadsfrist
Søknadsfrist er 31. oktober det året skaden oppsto. For at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises, må du melde skaden så tidlig som mulig.
Når kan du få erstatning?
Du kan søke erstatning for avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke har vært mulig å sikre seg mot. Du kan få erstatning når avlingen i skadeåret er mindre enn 70% av vekstgruppens gjennomsnittavling. Gjennomsnittavling beregnes som hovedregel ut fra avling pr. dekar de fem siste årene. Erstatning dekker:
- Svikt i «avling på rot» for vekster på arealer som er tilsådd eller tilplantet.
- Svikt i «avling på rot» for enkelte vekster som overvintrer på vokseplassen
- Vekster som benyttes til mat og/eller fôr, småplanter som skal benyttes til produksjon av mat og/eller fôr, samt såvarer og settepoteter.
Eksempler på klimabetinget produksjonssvikt (inkludert vanskelige vekst- og innhøstingsforhold) kan være:
- Tørke
- Store nedbørsmengder
- Flom
- Frost
- Dårlig blomstring for honningproduksjon
Når kan du ikke få erstatning?
- Skader forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras
- Kvalitetstap, med unntak av vestgruppen frukt og bær.
- Produksjonssvikt etter at avlingen høstes, f.eks. under tørking eller lagring.
- Blomster-/prydplanter og veksthusvekster.